"Linnea" på land i Uruguay for bunnsmøring o.a.

Tidsperiode; 15.10-23.10.2014

Mens vi lå i Punta del Este organiserte Janneke og Witze å ta "Anna Caroline" på land i Piriapolis. Det viste seg å være et godt valg. Vi hadde tenkt å ta båten opp i Argentina, men det endte med at vi også tok båten på land i Uruguay. Vi trengte virkelig rengjøring, vedlikehold under vannlinjen og bunnsmøring. Det er snart 1,5 år siden vi bunnsmurte Linnea (i Norge). Det gror fort i det varme klimaet vi har seilt i og vi merket godt at det var en del grums under vannlinjen. I Piriapolis har de en kran som tar 70-80 tonn og vi fant fort ut at disse karene viste hva de gjorde. Vi fikk folk til å høytrykkspyle, pusse, legge på primer og 2 lag med tropisk bunnsmøring. I tillegg ble ble båten polert. Opptak av båten kostet ca kr 13.000,-. Arbeidet kom på kr 11.000-. Herav ca 5.000,- for polering. I tillegg ble det 8 dager på Hotell Tamariz, som vi var veldig fornøyd med. Veldig hyggelige folk og nokså nært marinaen. Det var også billig synes vi,  kr 2.300,- inkl. frokost for 8 dager. Vi hadde fått noen små skader på propell og kjøl , som Bjørn Terje reparerte.

Når man kommer til et nytt land er det alltid papirarbeid som må gjøres. I Uruguay måtte vi ved ankomst først melde på VHF at vi var kommet inn i havna, deretter måtte vi i følgende rekkefølge til Tollmyndighetene (Aduana), Imigrasjon (Migraciones) og til sist Prefektura de Naval (havnemyndighetene). Alle disse kontoren lå like i havna.

Før avreise må man først betale marinaen, som utesteder et notat til Prefektura de Naval, ellers får vi ikke forlate havna. Man må og melde hvor man skal. Vi skulle kun 15 nm til Piriapolis, men vi fikk ikke dra før de hadde sjekket med Prefekturaen i Piriapolis at vi kunne komme dit. 

Siden vi skulle på land måtte vi på forhånd reise til Piriapolis og besøke Prefektura de Naval og be om tillatelse til å bli løftet på land. Vel fremme i Piriapolis med båten måtte vi igjen til Prefektura de Naval og melde at vi var kommet dit, og det måtte bekreftes ovenfor Marinaen at det var greit å løfte oss ut av vannet. 

Ved avreise måtte vi samme runden som ved ankomst, Tollmyndighetene, Imigrasjon og Prefektura De Naval til slutt etter at vi hadde betalt marinaen og var på vannet igjen. Til sist måtte vi melde på VHF at vi faktisk forlot havna og landet. Det er viktig å holde tunga rett i munnen her (;-))

.

Linnea løftes ut av vannet.

Den har grodd godt under vannlinjen, selv om vi har fått den renset/skrapt flere ganger underveis.

Det er litt nervepirrende når båten blir løftet på land og ut av sitt naturlige miljø. All slags tanker går gjennom hode; " hva om troppene løsner" og "hva om den velter når krana forlater stedet" osv.

BT er ganske rolig. han er mer interessert i hvordan den er under.

Vi hadde noen småskader, slik som denne baktippen av kjølen, som hadde krøller seg. Vi lurte fælt på hvordan det hadde skjedd, men fant ut det måtte ha vært i Portugal hvor vi i var borti noen steiner.

Her var også en ørliten skadde, som var lett å reparere.

Og det samme her.

Ellers var det en hel liten skjellfarm under båten, til og med på kjølen som er av bly og nokså giftig.

Det så likevel ut som skjellen trivdes der. Alt det hvite er skjell og det grå og brune andre vekster.

Her ser man tydelig skjellene.

BT og Witze inspirerer båten og kom til den konklusjon at det ikke så så værst ut.

Arbeidagjengen igang med å støtte opp Linnea. 

Det bruker de stokker til. Dette kunne de og det var fort gjort så sto Linnea stødig.

For å holde sokkene på plass ble det brukt kiler både oppe og nede.

Bilde 1; Ferdig og står stødig.       Bilde 2; Christoffer og Janneke 

Christoffer setter straks igang med høytrykkspyling. Best å ta det før det tørker inn.

Her ser man godt forskjellen på ren og overgrodd båt.

"Arbeidsfolket" må ha mat. Greskar suppe med krem - nydelig. Vi ha det da koselig (;-)

Bjørn Terje bruker "kjøkkenheisen" for å fore oss sultne båtfolk. Pytt i panne med rødvin. 

Skal det være - så skal det være. Vi må jo ha det hyggelig mens vi ser på at andre jobber. 

Jobben er ikke ferdig før mannskapet har tatt under kjølen. Her er den siste finishen viktig.

"Anna Caroline" endelig på sjøen og Janneke demonstrerer det perfekte lassokastet. 

Man kan se hvordan det krøller seg i luft (hvis man ser godt etter). 10 i stilkarakter ;)

Endelig er vi ferdig. En kjempejobb er gjort. Fargen er så som så, men det var det de hadde.

Christoffer & Co har gjort en fabelaktig jobb, og BT fikk fikset både kjøl og propell. Alt perfekt.

Jeg tror dette er den beste understellsbehandlingen Linnea har fått gjort - noensinne. 

Denne franske båten ble løftet ut av vannet like før vi var klar. Her snakker vi om seriøs stor skjellfarm. 

Båten var nesten fullstendig overgrodd med blåskjell. Skjønner ikke hvordan de har klar å få noe fart gjennom vannet med denne. Den blir nok bra når de er ferdig.

Da sier vi adjø til Uruguay og seiler til Buenos Aires Argentina. Vi regner med det tar 1 døgn. Rio Plata er stor.

Uruguay

Tidsperiode; 27.09 - 23.10.2014 

Vi fikk en strålende seilas fra Rio Grande til Punta del Este. Vindstyrke 5 -12 ms fra NØ ga en fin slør. Det gikk fort unna. De siste milene reduserte vi farten for å unngå å komme inn i mørke. Distansen på 258 nm gikk unna på 1 døgn og 16 timer. Ved ankomst ble vi møtt av lekende sjøløver, som det er mange av i området. Punta del Este er en flott marina, men også veldig dyr. Vi var der i lavsesong og betalte 993,- pesos pr døgn ( ca NOK 247,-). I tillegg kom strøm og vann. I høysesong 3 dobles prisen. Uansett hadde vi ikke tenkt å bli her så lenge, men ting forandres underveis. På grunn av ulike arrangement var det dårlig med plass i Yacht Club Argentino og YC Puerto Madero i Buenos Aires. Vi måtte derfor vente før vi satte kurs dit. 

Uruguay er et lite land med klemt mellom gigantene Argentina og Brasil. Landet har ca 3,3 mill. innbyggere, og fikk sin uavhengighet i 1828. Før den tid var det Spania og Portugal som sloss om kontrollen i landet. Uavhengigheten var skjør i flere 10-år, med de to kjempene, Argentina i sør og Brasil i nord, som naboer. Etterhvert ble landets uavhengighet anerkjent av nabolandene. I forhold til Brasil og Argentina er Uruguay i dag mer stabilt, og de har bedre styr på bl.a. økonomien. De har god utdannelse og forskjellen mellom rik og fattig er langt mindre her. Det er også et forholdsvis trygt land. Vi så lite gitter foran vinduer og dører, heller ikke sikkerhetsvakter i inngangen på boliger og hoteller, slik som er helt vanlig i de to nabolandene vi har vært i.

Punta del Este, hvor vi lå ca 2 uker, er en av de mest glamorøse feriestedet i Sør Amerika. Det er også den dyreste byen i Uruguay, og veldig populært feriested for argentinerne og brasilianere. Vi reiste rundt og fikk sett litt av landet, bl.a. hovedstaden Montevideo m.m. 

Vi har passert grensa til Uruguay og må skifte gjesteflagg. Det brasilske flagget, som vi fikk av Tom Helge er det snart ikke mer igjen av. Det har holdt i 8 måneder.

Endelig  fremme i Punta del Este blir vi møtt av sjøløver. Denne karen likte seg på kaikanten like ved.

Punta del Este Marina, som til tross for skyhøye priser, er stappfull i høysesongen når argentinerne og braselianere inntar byen. 

Bilde 1; Stranda er full av blåskjell.             Bilde 2; Kunstverk, havfruer laget av bl.a. skjell.

Puntas del Estes mest berømt landemerke - kunstverket "La mano" (Hånden) laget av den chilenske skulptøren, Mario Irarrázabal.

Moderne hoteller på rekke og rad og mange flotte strender. Nå er det stilt og rolig, men partyfaktoren er høy i høysesongen.

Da vi var i Montevideo, som er hovedstaden i Uruguay, var det "Dia del Partimonio" og mange steder var åpent for publikum og gratis, som f.eks regjeringsbygget.

... .og Teatre Solis. BT slår av en prat med en av guidene. Kjempeflott teater.

Til og med marinebasen var åpen. De hadde utstilling av skip, våpen, dykkerutstyr og mye annet. Mye var velkjent for Witze og BT som begge har fartstid i marinen.

Dette er maté krus, og maté er en drikke som er typisk for Uruguay. Det er et helt vanlig å se folk på gata med et maté-krus i hånden og termosen under armen. Máte er urter som legges i koppen, deretter fyller man på med varmt vann. Det er vist nokså en bittert i smak.

Merkado del Puerto, det gamle havne markedet som nå er blitt en turistattraksjon. Er man i Montevideo så må man en tur hit. Huset er fullt av barer og grillrestauranter. 

Slik ser det ut  ved dagens begynnelse. Godsakene er lagt på grillen. 

Veden brennes til kull som skyves under grillristene.

Før besøkende kommer............neste bildet er noen timer senere, det er fullt av besøkende.

Maten er underveis. Her går det unna. 

Vi hadde oss noe å drinker i en av de mange barene, før vi fikk servert den nydeligste biffen jeg har smakt på lenge. 

Søndags aktivitet. Selv om Uruguay er nokså flatt er det noen fjell man kan bestige her også.

På vei til Cerro Pan de Azucar (389 moh.) en fjelltopp like ved Piriapolis. Piriapolis ses i bakgrunnen.

Belønningen på toppen er en fantastisk utsikt i alle retninger. En av fordelene med å være på denne siden av kloden, er at vi nesten alltid kan regne med fint turvær.

Piriapolis, også en feriebyen med flotte strende. Ikke fullt så glamorøs som  Punta del Este, men en koselig by. Vi trivdes godt der.

Witze fylte år den 17. Oktober og Janneke hadde laget denne spesielle gaven, med hilsen fra mange venner og bekjente fra ulike land. Hver av oss skrev en hilsen på vårt eget språk og med flagg. Vårt bidrag er midt på T-shirten helt nederst.

Bursdagsmiddag med festhatt og sjokolade i gave fra oss. Witze er veldig glad i søtsaker.

I tillegg til godt selskap var det også mye god mat - grillet kjøtt i alle varianter.

På sightseeing i Piriapolis. Dette er også et mye besøkt feriested.

Det berømte Argentino Hotel, bygd av Francisco Piria som utviklet turismen i Piriapolis i 1930-årene. 

Han bygde også et svært slott, Castello de Piria, som i dag er åpent for publikum. 

Dansere i tradisjonelle drakter.

Litt ulik arkitektur i byen Piriapolis. Her var det mer eneboliger og ikke høyhus som i Punta del Este.

Husene er i mur og luftige, og det trengs, for på sommeren blir det varmt.

Litt lenger oppe i fjellsiden er det noe mer beskjedne, men koselige boliger.

Mens mange tok heisen, som gikk like over veien, syklet vi opp til toppen og utsiktsspunktet.

Vi er like ovenfor marinaen hvor "Linnea" er på land for bunnsmøring.

Vi fortjente en avkjølende øl etter å ha syklet opp alle bakkene.

Koselig lite kapell på toppen.

Her legger folk blomster og minnetavler

"Anna Caroline" er kommet på sjøen igjen og Bjørn Terje og Janneke har inntatt "kjøkkenet" og forbereder middag. De seiler snart til Buenos Aires, mens vi fremdeles står på land. 

Vi tok båten på land i Piriapolis for rengjøring og bunnsmøring. Det kommer i egen blogg.